Det finnes filmer som underholder, og det finnes filmer som utfordrer. Og så finnes det Prinsesse Mononoke – et verk som gjør begge deler, men som i tillegg stiller deg et spørsmål du ikke kan svare lett på: Hvem er egentlig den onde her? Miyazakis mørkeste eventyr er også hans mest menneskelige – og mest kompromissløse.

Det var dette som slo oss da vi diskuterte filmen i podkasten Radio Ghibli. I en tid hvor historier ofte serveres i ferdigtygde TikTok-format, fremstår denne filmen som nesten arkaisk – en episk, meditativ, voldsomt vakker fortelling som ikke bryr seg om å være enkel. Og kanskje nettopp derfor føles den så nødvendig.

En dødbringende reise

Vi følger Ashitaka, en prins fra en utdøende stamme, som får en dødelig forbannelse etter å ha drept et demonbesatt villsvin. For å finne en kur, reiser han østover – og ender midt i en krig mellom mennesker og naturens ånder. Ikke som en helt, men som en slags ufrivillig megler.

Det er en brutal film. Lemmer flyr, blod spruter, hat flommer. Men volden i Prinsesse Mononoke er aldri spekulativ. Den er moralsk. Den viser hva som skjer når balansen mellom natur og menneske raser sammen – og hva det koster å forsøke å gjenopprette den.

Ingen skurker, bare konsekvenser

Filmen gjør noe få fortellinger tør: den nekter å gi oss en klassisk “bad guy”. Lady Eboshi, som hugger ned skogen og jager gudene, er også på sin måte en velgjører – hun tar inn spedalske, kjøper fri prostituerte, gir dem et liv. Skogsåndene, på sin side, virker desperate, brutale – til tider nesten ubehagelige.

Dette grå landskapet er ikke tilfeldig. I podkasten diskuterte vi hvordan Miyazaki bevisst unngår moralsk dualisme. Det er ingen “riktige” sider. Bare interesser, behov, frykt, overlevelse. Vi sa det vel også i podkasten: “Når man først begynner å grave i karakterene, innser man at det ikke finnes enkle svar. Bare mennesker – og guder – som forsøker å leve.”

Gudene dør også

I sentrum står skogen. Og i hjertet av skogen – hjorteguden, en gåtefull, nattlig kjempe som både gir og tar liv. Han er majestetisk, skremmende og likegyldig. Ikke god. Ikke ond. Bare naturens kraft, uten etikk – men med dyp konsekvens.

Når hodet hans kuttes av i filmens klimaks, kollapser alt. Kodamaene (de små "klikkete" åndene) dør. Trær visner. Kaos. Men av dette vokser noe nytt. Miyazaki lar oss se hvordan liv spirer ut av døden – ikke som en billig trøst, men som en tung, men sann innsikt.

Et kjærlighetsforhold uten løsning

Ashitaka og San – eller Prinsesse Mononoke, som hun kalles – representerer hver sin verden. Han er brobyggeren. Hun er villdyret. Menneske og ulv. Deres kjærlighet er ekte, men umulig. “Jeg vil være med deg,” sier han. “Men jeg vil leve med ulvene,” svarer hun. Deres løsning? Møtes av og til. Akkurat nok. Akkurat riktig.

Mørk, vakker og dypt menneskelig

Dette er ikke en feelgood-film. Miyazaki lagde den i en mørk periode, og det merkes. Han stiller eksistensielle spørsmål: Hvordan kan vi leve med hverandre? Hvordan aksepterer vi forfall, forandring – og fremdeles velger livet?

Som en av karakterene sier: “Verden er hard, og livet er lidelse. Men fortsatt velger vi å leve.” Det er kanskje filmens største budskap. En øm, sta livskraft midt i ruinene.

En film som krevde alt – og ga alt

Prinsesse Mononoke gjorde at den stakkars Miyazaki nesten møtte veggen. Over 144 000 håndtegnede celler. En film som tok ham til randen av utmattelse – og som han trodde ville bli hans siste. Likevel er det kanskje hans viktigste film. Ikke fordi den er perfekt (Selv om Ingar nok vil diskutre kraftig på akkura det), men fordi den tør å være kompromissløs. 

I Radio Ghibli snakket vi om hvordan filmen peker fremover – mot Ghiblis senere storverk – men også bakover, til dyp japansk spiritualitet og menneskets eldgamle kamp for balanse. Og det er kanskje nettopp det denne filmen gjør best: minner oss om at kampen fortsatt pågår.

---

🎧 Denne teksten er basert på samtalen i episode 19 av podkasten Radio Ghibli. Vil du høre hele samtalen, sjekk ut episoden i Radio Ghibli – en podkast som loser deg gjennom Studio Ghiblis fantastiske filmverden:

LYTT TIL HELE EPISODEN: Prinsesse Mononoke

Data notes:
Princess Mononoke | もののけ姫 | Mononoke Hime

• Utgivelsesdato:  12. juli, 1997 (Japan)
• Lengde: 133 minutter
• Regissør: Hayao Miyazaki
• Produsent: Toshio Suzuki

Alle filmstillbilder © 1997 Hayao Miyazaki/Studio Ghibli, ND, brukt her til redaksjonelle formål. Dette nettstedet er fan-laget og ikke tilknyttet Studio Ghibli eller GKIDS.