I en verden full av spektakulære fantasifortellinger fra Studio Ghibli er Ocean Waves noe helt annet. Her er det ingen ånder, ingen flyvende slott – bare tenåringer, uuttalte følelser og hverdagslige konflikter. Dette er en stillferdig film om å vokse opp, om å misforstå hverandre og om å lengte etter noe man ikke helt forstår.

Et forsøk på fornyelse

Ocean Waves ble laget som et eksperiment – Studio Ghiblis første forsøk på å gi yngre animatører regiansvaret. Resultatet ble regissør Tomomi Mochizukis debut for studioet, og ambisjonen var å produsere en rimelig og rask TV-film med høy kvalitet. Det gikk ikke helt som planlagt: produksjonen sprakk både på tid og budsjett.

Likevel ble det laget en film som, i all sin enkelhet, peker i en ny retning. Ocean Waves er basert på en roman og har en moden, lavmælt tone som skiller seg fra de mer eventyrlige Ghibli-verkene.

Trekanter, tog og tenåringsdrama

Historien følger Taku, en ung mann som ser tilbake på ungdomstiden i den lille byen Kōchi. Når den urbane og egenrådige Rikako flytter dit fra Tokyo, oppstår både nysgjerrighet og konflikt – særlig mellom Taku, Rikako og bestekompisen Yutaka.

Filmen spinner ut en relasjon der romantikk, lojalitet og forvirring går hånd i hånd. Taku låner Rikako penger, følger henne til Tokyo, og blir uventet presentert som kjæreste. Hun er sårbar, sint og utilpass. Han er reservert og litt naiv. Og midt imellom står Yutaka, som kanskje føler seg sviktet.

Resultatet er et ungdomsdrama som kanskje ikke alltid er elegant fortalt, men som likevel føles ekte i sin usikkerhet.

Fra skolegård til hotellrom – og tilbake

Filmens styrke ligger i de små observasjonene: Et blikk på en tennisbane, et uskyldig møte i et klasserom, en scene på et hotellrom som nesten kunne vært dramatisk, men som blir håndtert med verdighet og respekt. Taku utnytter aldri Rikakos sårbarhet – en viktig karakteregenskap som gir ham tyngde i en ellers uforløst fortelling.

Men svakhetene er også tydelige. Hvorfor faller han egentlig for Rikako? Hva ser hun i ham? Mye er antydet, lite er forklart. Karakterene mangler dybde, og musikken – med sin datert synth-estetikk – forsterker følelsen av en film som prøver, men ikke helt når frem.

En annerledes Ghibli – på godt og vondt

Ocean Waves er kort – bare litt over 70 minutter – og var opprinnelig ment for japansk TV. Det merkes. Animasjonen er vakker i detaljer, men mangler det kinofilmenes dybde og bevegelse. Likevel har filmen noen fine grep, som overganger med frysbilder og hvite rammer for å signalisere tidshopp.

Det er også gøy å se små Ghibli-referanser: Porco Rosso dukker opp som plakat og cameo, og filmen gir et tidsriktig bilde av 90-tallets Japan med walkman, gamle biler og retro teknologi.

Delte meninger

For noen kan Ocean Waves være en fin og lavmælt opplevelse, en påminnelse om ungdomstidens små og store følelser. For andre vil den kanskje oppleves som treg, uforløst og mangelfull. I Radio Ghibli-episoden ble den omtalt som en av studioets svakeste filmer – men også som et eksempel på Ghiblis vilje til å eksperimentere og fornye seg.

Det er kanskje ikke en film å starte med hvis du er ny til Ghibli-universet. Men hvis du har sett alt annet, og vil utforske de mer skjulte krokene av studioets filmografi, er dette verdt et forsøk.

LYTT TIL HELE EPISODEN: Den om Ocean Waves

Data notes:
Ocean Waves | 海がきこえる | Umi ga Kikoeru

• Utgivelsesdato: 5 mai, 1993 (Japan)
• Lengde: 71 minutter
• Regissør: Tomomi Mochizuki
• Produsent: Nozomu Takahashi, Toshio Suzuki og Seiji Okuda

Alle filmstillbilder © 1993 Saeko Himuro/Keiko Niwa/Studio Ghibli, N, brukt her til redaksjonelle formål. Dette nettstedet er fan-laget og ikke tilknyttet Studio Ghibli eller GKIDS.