Blant Studio Ghiblis mange filmer er det få som skiller seg ut på samme måte som Porco Rosso. Her møter vi en melankolsk flyger som – av grunner som aldri forklares helt eksplisitt – har blitt forvandlet til en gris. Filmen er både alvorlig og leken, poetisk og politisk, og har blitt en kultfavoritt for mange.

En pilot uten lojalitet – bortsett fra til seg selv

Marco, bedre kjent som Porco Rosso, er en tidligere krigshelt som nå lever som dusørjeger i Adriaterhavet på 1920-tallet. Han flyr et elegant sjøfly, bor alene i en skjult bukt, og vegrer seg for å delta i verdens dårskap. Etter første verdenskrig har han snudd ryggen til nasjonen og sier det klart: «Bedre å være en gris enn en fascist.»

Denne replikken summerer mye av filmens kjerne: en motstand mot militarisme, nasjonalisme og maskulinitetens destruktive forventninger. Porco Rosso er ingen klassisk helt – han er mer en desillusjonert veteran, tynget av minner og skyld, men også drevet av en indre rettferdighet.

Flyr i møte med motstand

På sin vei møter Porco både komiske og truende motstandere. En av dem er den amerikanske piloten Donald Curtis, en overivrig skrytepave med ambisjoner om å bli Hollywood-stjerne – og med et svakt punkt for kvinner. Hans selvsentrerte sjarm gjør ham til en karikert, men likevel underholdende antagonist. I tillegg møter vi en gjeng eksentriske luftpirater, mer opptatt av hederlig oppførsel og æreskodeks enn av egentlig trussel. Deres barnslige innstilling til forbrytelser og kamp skaper både humor og kontrast til filmens mer alvorlige undertoner.

En hyllest til luftens poesi

Filmens visuelle høydepunkt er utvilsomt flyscenene. Inspirert av ekte flymodeller fra første verdenskrig, og med stor detaljrikdom, hyller filmen flyvningens eleganse og frihet. I en gripende flashback-scene ser vi Porco sveve mot himmelen sammen med sine falne kamerater – en sekvens som står som et vakkert og sorgfullt minnesmerke over krigens tap.

Hayao Miyazaki selv har beskrevet filmen som en reaksjon på Gulfkrigen, og mange har lest Porco Rosso som en antikrigsfilm – eller i det minste som en film som kritiserer blind nasjonalisme og glorifisering av vold.

Kvinnene som holder motoren i gang

To kvinneskikkelser skiller seg ut: Madame Gina, den sofistikerte og selvsikre eieren av en bar på en nøytral øy, og unge Fio, en briljant flymekaniker som hjelper Porco å bygge opp igjen sitt ødelagte fly. Begge kvinner representerer styrke på ulike måter: Gina med sin ro og myndighet, Fio med sin tekniske dyktighet og ungdommelige dristighet.

Filmen viser også et flyverksted bemannet av kvinner – et grep som kan tolkes som en hyllest til de mange kvinnene som jobbet i Miyazakis eget animasjonsstudio. Der andre filmer kanskje lar kvinnelige karakterer stå i bakgrunnen, lar Porco Rosso dem skinne.

En film med mange lag

Porco Rosso er en film som blander lett humor med dyp refleksjon. Den byr på spektakulære luftkamper og komiske pirater – men også på eksistensielle spørsmål, tap og et oppriktig ønske om å flykte fra verdens råskap. Selv forvandlingen til gris fungerer som en metafor: Porco har trukket seg tilbake fra menneskeligheten, men filmen antyder at han kanskje kan finne tilbake.

Og mens slutten forblir åpen – Porco forsvinner inn i myten, og vi får aldri helt vite om forbannelsen brytes – gir det rom for tolkning. Kanskje handler filmen til syvende og sist om forsoning, med både seg selv og verden.

Dette innlegget bygger på refleksjonene fra podkasten Radio Ghibli, som dykker videre ned i filmens mange lag.

LYTT TIL HELE EPISODEN: Den om Porco

Data notes:
Porco Rosso | 紅の豚 | Kurenai no Buta

• Utgivelsesdato: July 18, 1992 (Japan)
• Lengde: 94 minutter
• Regissør: Hayao Miyazaki
• Produsent: Toshio Suzuki

Alle filmstillbilder © 1992 Hayao Miyazaki/Studio Ghibli, NN, Yuko Tone/Isao Takahata/Studio Ghibli, NH, brukt her til redaksjonelle formål. Dette nettstedet er fan-laget og ikke tilknyttet Studio Ghibli eller GKIDS.