Dagen i går er en av Studio Ghiblis mest stillferdige og voksne filmer – en lavmælt fortelling om minner, skam og lengsel etter et annet liv. Den skiller seg kraftig fra de mer kjente og fantastiske verkene til studioet, og er i stedet en jordnær, poetisk skildring av hvordan barndommen former voksenlivet.

Mellom by og land

Filmen følger 27 år gamle Taeko, en ugift kontorarbeider som tar ferie fra det travle livet i Tokyo for å arbeide med jordbruk på landsbygda. Under oppholdet dukker minnene fra barndommen opp – ikke som klare tilbakeblikk, men som løse tråder, assosiasjoner og emosjonelle ekko. Disse minnene kommer uten forvarsel, som lukt av noe kjent, en stemning, en tanke som ikke vil slippe taket.

I motsetning til mange andre Ghibli-filmer som tar oss med til flyvende riker og magiske verdener, er Dagen i går forankret i det hverdagslige. Det visuelle språket veksler mellom detaljert realisme i nåtid og mykt, utvasket akvarell i barndomssekvensene – et grep som elegant gjenspeiler hvordan minner ofte oppleves: uklare i kantene, men følelsesmessig sterke.

Et barn, en ananas og en skuespillerdrøm

Blant minnene som preger Taeko er tre særlig skjellsettende: hennes første forelskelse, en skuffende ananas-smaking, og opplevelsen av å skinne som barneskuespiller – bare for å bli avvist av foreldrene. Disse hendelsene er ikke spektakulære, men de bærer på en universell gjenkjennelighet. Følelsen av å ikke bli sett, ikke være god nok, eller av å oppleve små gleder og nederlag som setter dype spor.

Filmen fanger barns sårbarhet med stor presisjon. Enten det handler om pubertetens forvirring, sårende kommentarer i klasserommet, eller følelsen av å stå utenfor, er dette scener som kunne vært hentet fra en hvilken som helst barndom.

Følelser i animasjon

Et uvanlig grep i filmen er at all dialogen ble spilt inn før animasjonen, noe som tillot tegnere å basere ansiktsuttrykkene direkte på stemmeskuespillernes leveranser. Dette resulterer i et overraskende realistisk og følsomt uttrykk – langt unna den overtydelige mimikken som ofte preger animasjonsfilm. Små smil, nøling, bollekinn og tause øyeblikk gir liv til karakterene.

Det er også i disse nyansene at filmen finner sin styrke: en stillhet rundt middagsbordet, et blikk mellom to mennesker som ikke helt vet hva de føler, eller en gammel kvinne som med få ord antyder en fremtid.

Å bli voksen – og finne tilbake

Dagen i går handler ikke om store valg, men om små. Om å våge å si ja til seg selv, til stillheten, til det som kanskje aldri ble. Den avsluttes med et poetisk og rørende øyeblikk, der barndommens åndelige nærvær får den voksne Taeko til å ta en annen retning. En ny begynnelse, uten å fornekte det som var.

Filmens originale japanske tittel – som kan oversettes til noe i retning av “minner hulter til bulter” – oppsummerer essensen perfekt. For slik er livet ofte: et lappeteppe av øyeblikk, som først i ettertid får mening.

Dagen i går er kanskje ikke Studio Ghiblis mest kjente film, men det er en av de mest menneskelige. Den treffer med stillhet, varme og en uvanlig respekt for de følelsene vi bærer med oss hele livet.

LYTT TIL HELE EPISODEN: Den med Dagen i gåri

Data notes:
Only Yesterday | おもひでぽろぽろ | Omohide Poro Poro

• Utgivelsesdato: 20. juli 1991
• Lengde: 118 minutter
• Regissør: Isao Takahata
• Produsent: Toshio Suzuki

Alle filmstillbilder © 1991 Hotaru Okamoto, Yuko Tone/Isao Takahata/Studio Ghibli, NH, brukt her til redaksjonelle formål. Dette nettstedet er fan-laget og ikke tilknyttet Studio Ghibli eller GKIDS.