For mange av oss er Studio Ghibli ensbetydende med magiske historier, vakker animasjon og uforglemmelige karakterer. Men hvordan blir disse japanske filmene til på norsk? I en tidligere episode av podkasten Radio Ghibli fikk vi et fascinerende (og til tider ganske lærerikt) innblikk i dette gjennom en samtale med Magne Tørring, en av Norges fremste oversettere av japansk litteratur og film.

Hvem er denne magiske oversettermannen?

Magne Tørring har en dyp forstand på japansk kultur, etter å ha bodd flere år i Japan og studert språket i dybden. Han har oversatt flere japanske romaner til norsk, men kanskje enda mer kjent (synes ihvertfall vi!) for sitt arbeid med å trylle fram norske versjoner av Studio Ghibli-filmer. Blant filmene han har jobbet med finner vi Chihiro og heksene, Prinsesse Mononoke, Vinden stiger og den nyeste storfilmen Gutten og hegren.

Mer enn Google Translate

En av de mest interessante delene av samtalen var hvordan det å oversette en animasjonsfilm skiller seg fra å oversette en bok. Teksting og dubbing krever ulike teknikker. Mens teksting ofte innebærer å forenkle setninger for å passe innenfor tid og plassbegrensninger, krever dubbing at oversettelsen tilpasses karakterenes lepper og talehastighet. Og nei, det holder ikke bare å «synge med» i filmen.

For eksempel nevnte Tørring utfordringen med å finne norske ekvivalenter til japanske uttrykk. Et godt eksempel er den japanske frasen itadakimasu, som sies før et måltid. – "Jeg prøver å bruke noe som føles naturlig på norsk, enten det er 'vel bekomme' eller 'nam nam', avhengig av sammenhengen," forklarer han i podkasten.

Ghiblis filmer: Fra lodne venner til filosofiske kriser

Studio Ghibli har filmer som treffer alle aldersgrupper, noe som gjør oversettelse til en krevende (og tidvis surrealistisk) oppgave. Tørring pekte på hvordan filmer som Min nabo Totoro er laget for de yngste, mens Vinden stiger er mer for voksne som liker å gruble over livets meningsløshet (eller flymaskiner). Hans personlige favoritter inkluderer Prinsesse Mononoke, som han beskriver som en "sterk og tidløs historie", og Chihiro og heksene, den første Ghibli-filmen han selv så.

Når oversetteren plutselig blir frosk

Jeg husker at både jeg og Ingar nesten satte ramunen i halsen da Tørring avslørte at han selv har hatt en liten stemmerolle i en av filmene han har oversatt. I den norske dubbingen av Chihiro og heksene kan han høres som "frosk nummer fire", som i panikk roper at gjestene må trekke seg tilbake når en stinkegud ankommer badehuset. Altså, hvor mange kan skryte av å ha vært en skrekkslagen amfibie i en Oscar-vinnende film?

Et yrke for språkninjaer

Som Tørring nevnte i samtalen, er oversettelse en kreativ prosess som krever mer enn bare språklig kunnskap og en ordbok fra 90-tallet. – "En oversettelse skal føles sømløs, slik at seeren ikke tenker over at de leser en tekst," sier han. Dette gjelder spesielt for filmteksting, hvor seeren må kunne få med seg dialogen uten å miste det visuelle.

Tørrings arbeid med Gutten og hegren er et godt eksempel på hvordan oversettelse kan forme filmopplevelsen. Han brukte en arbeidsuke på filmen og jobbet direkte i et program for å sikre at tekstingen ble så presis og naturlig som mulig. (Ja, det tok bare én uke. Snakk om effektivitet!) 

I Gutten og hegren kom Tørring på det fantastiske orde for disse papir-greien som flyr rund: vrimlevimsene! Et orginalt ord laget av Tørring!

Magiske filmer, magiske ord

Dert var fantastiske å sitte å lytte til Magne Tørring og hans arbeid med Ghiblifilmene. Det ble en god påminnelse om hvor viktig godt oversettelsesarbeid er for at vi skal kunne nyte Ghiblis mesterverk på norsk. Uten dyktige oversettere som ham ville knskje mange gått glipp av mye av nyansene og magien som gjør disse filmene så unike.

For de som er nysgjerrige på mer om oversettelse eller vil vite mer om Ghiblis univers, anbefales episoden av Radio Ghibli på det varmeste!